Retrospective Catalogue 2009 is the collection of commissioned texts accompanying Hordaland art Centre's exhibitions, as well as documentation of all the exhibitions with the witness report on the 2009 programme written by artist Are Hauffen.

Through seven exhibitions and two Master Weekends, there has been a subtle discussion of what an art object is at Hordaland Art Centre. Together with artists, curators, writers and of course the audience we have let different views play freely, and as summary we offer this retrospective catalogue both in print and online. We want our common production to be avaliable to as many people as possible, at the same time as this is a way of turning both the Art Centre and its archives inside out into the public where we participate actively. The catalogue is designed by Ole Kristian Øye at Klipp og Lim. www.kunstsenter.no

PLEASE SCROLL DOWN FOR NORWEGIAN

FOREWORD
To visit an art institution as audience is to visit a place with specific expectations in mind, expectations of experiencing something. As people come through the door, they may even have preconceived ideas of what that experience should be like. Throughout this last year we have tried to create debate about what has been exhibited at Hordaland Art Centre by not always fulfilling such expectations of how one should experience, thus carefully shifting the experience. Without publicly defining a theme or an agenda in advance, we have spent time discussing what an art object is, seen in relation to the specific framework of Hordaland Art Centre. We have tried to create a specific discussion without revealing the theme to be discussed beforehand, thus disregarding the hierarchical relationship of institution and audience where the institution is already in the know. In order to dissolve this hierarchy, we have let all the exhibitions be new productions, either artistic or curatorial. That way both institution and audience have started out with the same amount of information. A series of new meetings have been held and acquaintances made where the physical parameters of the art object have been explored, as well as the framework around it at the Art Centre. Works and exhibitions have ranged from almost non-existent to all-embracing. We have been motivated by our desire to participate in the present, and to do that we must endeavor to act concurrently with this age, without preconceived ideas. One way is to invite our guests to think new thoughts, patiently supporting them while they create new works to be made public for the first time at the Art Centre. There is something very special and extraordinary about such a method, and very few general rules. Our responsibility has been to prepare everyone’s meeting with this art and develop the surrounding framework. Without resorting to aestheticizing or interpretations, but insisting on new productions, we have commissioned accompanying texts, presentations and discussions for each exhibition in order to help translate what has happened in the exhibitions. That is how we have established the framework. All the exhibitions of 2009 have been anchored in the local art scene, but they have also reached out to include something bigger. Or rather; they have included themselves within a larger context. Without further ado Hordaland Art Centre takes on this role with those we work with. Still, it would not be correct to say that the programme displays a unified local identity. That has never been the intention, as it would have cramped both exhibition and the local art scene. This is why we have not wanted to define an essence in the exhibitions which would be translated to a specific contextual or visual landscape. But we can do so here, in this retrospective catalogue, and so it is the art object which has been the focus of our interest this year. More than one exhibition has stretched Hordaland Art Centre almost to the limits of its own comfort zone, but unless this happens sometime during a year, the institutional structure will set in its form, one which cannot carry on a discussion and maybe not even take part in innovations. In addition to those texts which have already been published in connection with each exhibition, Are Hauffen has been commissioned to follow the entire 2009 programme. The result is a witness report called As well as eye candy. Hauffen has been both a witness and a critical partner. By inviting an artist and writer to follow our activities we have constantly had to look at ourselves in relation to a critical audience.

Texts
The former director of Hordaland Art Centre, Mari Aarre, has written the text Reflective positions for the exhibition and project posisjoner (positions) by Aud Marit Skarrebo Holmen, about her work to keep language vague and open. We have had the pleasure to publish an extensive excerpt from a text by the dramaturge Bojana Bauer entitled The Mechanics of the Soul, about Pedro Gómez-Egaña’s methods and works on the occasion of his first solo exhibition in Norway; Might arrives. The exhibition situation DIG IT is accompanied by a dialogue text of the same title, written by the curators Linus Elmes and myself. The curator Erlend Hammer wound up using the textual space allocated each exhibition as a stepping stone for the project Kuratert av Erlend Hammer (Curated by Erlend Hammer) with his text In Defense of Eye Candy. Based on previous interest in HC Gilje’s works, the artist and theoretician Mitchell Whitelaw was invited to write his text Right Here, Right Now - HC Gilje’s Networks of Specificity for the exhibition blink. In addition to participating at the seminar Eeny, Meeny, Miny, Moe… Glenn Adamson wrote the text Marking Time for the group exhibition That was then… This is now, curated by Heidi Bjørgan. As an extension to this year’s B-open seminar, writer Mette Karlsvik was invited to write a report on the day’s events which we print here, along with a text commissioned from the curator duo Firth-Eagland&Lundh. Karlsvik’s B+o+b – talk + talk + text is a mix of documentary and fiction, while Firth-Eagland&Lundh’s What’s all this talk about talk in art? is a conversation text where the talk is about precisely that: talking about art. Reading all these texts a picture emerges of how we relate to art today, they clarify the paradigm which suggests that art is dependent on both time and place.

Forum
Another way of contextualising our exhibitions is through presentations. The word forum describes a place; the assembly, institution or situation where an issue is to be discussed. Our experience is that Hordaland Art Center is a place where art can be discussed. The idea has been to let themes and interests criss-cross, dissolve into each other and sometimes allow the connection between presentation and exhibition to almost vanish. In addition we have hosted artist talks by our resident artists, and of course co-hosted the B-open seminar. This way we, our guests and our audience have been active participants in the conversation about art. Artist Lisa Torell presented her work on the last day of the exhibition posisjoner (positions) by Aud Marit Skarrebo Holmen, and discussed how her works are defined by the language she uses. Torell’s works are often site specific, dealing with how we can read a society through its application of text, how we devaluate and position ourselves through language as well as how this facilitates a reading of a society. She specifically spoke of her site specific installation Reserved places for more diffuse purposes which has been transported to several sites. This work consists of a text describing how man throughout the ages has tried to map his surroundings, thus endowing it with meaning. Torell’s work is a monument to those places which have no expressed meaning, encouraging the audience to preserve these places. In connection with the exhibition Might arrives we invited the audience to the presentation and conversation entitled On articulating works and places, with curator Abdellah Karroum and the artist Pedro Gómez-Egaña. Karroum presented ideas relating to our constant need to reinvent language to describe art works, and described the challenge of presenting works in places other than their place of origin. He also discussed the exhibition and piece Might arrives with Gómez-Egaña; how the piece almost stopped time, being a constant promise of something about to happen. Gómez-Egaña’s performance for video, Anytime Now, which was part of Hordaland Art Centre’s contribution to Karroum’s project Le Monde Autour De Vous for the first Brussels biennial in 2008, was screened and discussed. Just like in Might arrives, the artist also relates to an inside and outside of the art space in this video. The exhibition situation DIG IT was also accompanied by a conversation during the opening weekend. Linus Elmes and artist Ylva Ogland talked about Ogland’s contribution: her father Bengt Lagerås’ untitled painting from 1974, the year she was born. They discussed the relationship between her and her father’s works in the light of her childhood. Lagerås’ paiting is the one work in the situation which had a distinct frame, hanging on a yellow area on the wall. Ogland informed us that the painting had always hung on a yellow wall in Lagerås’ home, which resembled a museum. His relation to his own collection of images and objects was non-hierarchical, and the meaning of the collection was to be found in its actual composition. Ogland also told how she constantly tried to interpret the painting when she was a child; the wing of the eagle covering the moon, the moonshine lighting up the scene from behind and the two warriors fighting on the edge of the cliff. She always read the two warriors as her own father, trapped in an impossible situation, with no resolution in sight. In relation to, but also as an integral part of the project Kuratert av Erlend Hammer (Curated by Erlend Hammer), we invited the audience for lunch and a conversation. After a brief introduction we opened for questions from the floor. The conversational format was chosen particularly to create a forum where the audience could ask questions which had arisen during the time of the project, both publicly and in private. The reactions were varied, ranging from those who found it provoking that a curator had left the exhibition space empty, to those who could not understand how a project like this could gain so much attention. The relationship between exhibition and audience was discussed, as well as the status of the exhibition space. This gathering did not reach any conclusion, which had in any case not been its intention. What was intended was the conversation between curator and audience, and that mission was accomplished. For the exhibition blink HC Gilje gave an artist talk where he mapped out the process behind the two works of the exhibition, and artist and curator Line Halvorsen was invited to give a talk on the closing day. HC Gilje talked about his thoughts on movement as background material, and how shadows can be considered a specific way of telling time. He also showed how the exhibition space he worked with almost disintegrated, just by pointing at how light creates both darkness and illusions of perspective. Halvorsen presented her work on mapping the artist as figure, contemporary participant, colleague and myth. This work started when she made the interview film Kunstakademiet i Oslo 100 år together with Astrid Skumsrud Johansen earlier in 2009, from which she also screened excerpts. The title of the presentation was Self-Portrait With Bandaged Ear, appropriated from the van Gogh painting of the same name, because this image could capture many of the stereotypical attitudes of society towards the artist: “If the ear is cut right off, a bleeding ear, a missing ear, a bleeding giant wound, of course you must bandage the whole head. And I was thinking that this is a nice image of an artist, someone who has lost parts of his hearing, walking about in mono, orienting himself mostly through his vision.” In conjunction with her exhibition That was then… This is now, curated by Heidi Bjørgan, she also conceived the one day seminar Eeny, meeny, miny, moe… During this day several aspects of contemporary craft were discussed by art historian Glenn Adamson, Head of Graduate Studies at the Victoria and Albert Museum, and author of Thinking Through Craft; Synnøve Vik, art historian, critic and exhibition coordinator at The Norwegian Association of Arts and Crafts; Hans Stofer, designer-maker working in the field of Applied Arts and professor at the Royal College of Art and artist Anders Ruhwald. Viks’s seminar contribution has been reworked as a text, and can be found in this catalogue.

Guests
Our two resident artists, both from Sweden, presented their practice. Victoria Brännström showed documentation of several of her works where she involves different groups and constellations of people to discuss networks appearing between people in society. We were told of the strong reactions her work Antippa på Iaspis (Antippa at Iaspis) caused, when she according to the anarcofeminist cafee Antippa’s political philosophy kept this as a female separatist event. In Bergen she conducted research towards the production of a work in 2010, co-produced by Hordaland Art Centre also involving a group of women. Felice Hapetzeder screened three of his latest video works. During his stay in Bergen he completed the post-production of the second part of the video series Limits of forgiveness, where he uses interviews to describe events which the interviewees have not themselves experienced, but which have affected them in their childhood through their parents. He continues to explore the relationship between nationality, ethnicity and sexuality.

Most of our audience visit our exhibitions for a fairly short time, but the purpose of this catalogue is to stretch time so that we can all experience the exhibitions over a longer period, at the same time as the Art Centre’s archive is turned inside-out.

Anne Szefer Karlsen
Bergen, January 2010

----------
----------
NORSK
----------
----------

FORORD
Å oppsøke en kunstinstitusjon som publikummer er å oppsøke et sted man har helt spesifikke forventinger til, forventinger om å oppleve noe. Kanskje har man også forestillinger om hvordan man skal oppleve når man kommer gjennom dørene. Gjennom det siste året har vi forsøkt å skape debatt omkring hva det er man finner på Hordaland kunstsenter gjennom ikke alltid helt oppfylle disse forventingene om hvordan man skal oppleve og på den måten forsiktig forskyve opplevelsen. Uten offentlig å definere et tema eller en agenda på forhånd har vi brukt vår tid på å diskutere hva et kunstobjekt fra i dag er, lest i forhold til de helt spesifikke rammene som er Hordaland kunstsenter. Å forsøke å skape diskusjoner omkring ett tema uten å avsløre hva temaet er på forhånd, har vært en øvelse i å se bort fra hierarkiet mellom institusjon og publikum, der institusjonen allerede har bestemt hvilken diskusjon kunsten skal føre til. Metoden vi har brukt for å bryte ned dette hierarkiet har vært å la alle utstillingene bestå av nyproduksjoner, enten kunstneriske eller kuratoriske. På den måten har både institusjon og publikum møtt utstillingene med like mye informasjon. Det har vært snakk om en rekke nye møter og bekjentskaper. Og gjennom disse er kunstobjektets fysiske parametre blitt undersøkt, i tillegg til hvilke rammer vi faktisk har på Klosteret. Verk og utstillinger har vært alt fra nesten ikkeeksisterende til altomfattende. Vår drivkraft har vært ønsket om å delta i samtiden, og for å gjøre det må vi bestrebe oss å agere synkront med denne tiden uten forutinntatte meninger. En måte man kan gjøre ette på er å invitere samarbeidspartnere til å tenke nytt, og tålmodig å støtte dem mens de lager nye arbeider som skal vises offentlig for første gang på kunstsenteret. Det er veldig lite generelt ved en sånn arbeidsmetode, men veldig mye spesielt og ekstraordinært. Vårt ansvar har vært å forberede alles møter med kunsten ved å utvikle rammene rundt prosjektene. Uten å ty til estetisering eller tolkning, men insistere på nyproduksjon, er det blitt bestilt tekster, diskusjoner og presentasjoner som følgesvenner til utstillingene for å hjelpe til med oversettelse av det som har skjedd i utstillingene. På den måten har vi også etablert denne rammen rundt utstillingene. Alle utstillingene i 2009 har det til felles at de er forankret i det lokale kunstmiljøet, men griper om seg og inkluderer noe større. Eller sagt på en annen måte; de inkluderer seg selv i en større hverdag. Uten å vente på invitasjon tar Hordaland kunstsenter denne plassen sammen med dem vi jobber med. Allikevel kan man ikke påstå at programmet viser en lokal ensrettet identitet. Det har heller ikke vært poenget å definere en slik lokal identitet, noe som ville skapt et trangt rom rundt både utstillingene og det lokale. Derfor har vi heller ikke på forhånd ønsket å definere en essens i utstillingene som så skulle oversettes til ett kontekstuelt eller visuelt landskap. Det kan vi tillate oss her, i denne retrospektive katalogen, og det er altså kunstobjektet som har vært vår interesse i år. Gjennom utstillingene har Hordaland kunstsenter flere ganger beveget seg i nærheten av ytterkanten av sin egen komfortsone, men dersom man gjennom et år ikke gjør det vil man forbli en institusjonell struktur som stivner. Som ikke er i stand til å delta aktivt med diskusjoner og kanskje til og med nyskaping. I tillegg til alle de allerede publiserte ekstene som har fulgt hver utstilling har Are Hauffen fått i oppdrag å følge hele 2009-programmet. Resultatet er en observasjonsrapport med tittelen I tillegg til eye candy. Hauffen har både fungert som et vitne, men også som en kritisk partner. Gjennom å invitere en kunstner og skribent til å følge vår aktivitet har vi hele tiden være tvunget til å se oss selv i sammenheng med et kritisk publikum.

Tekster
Tidligere leder av Hordaland kunstsenter, Mari Aarre, har skrevet teksten Refleksjonsposisjoner til utstillingen og prosjektet posisjoner av Aud Marit Skarrebo Holmen om hennes arbeid med å beholde språket vagt og åpent. Vi har fått publisere et utdrag av en lengre tekst av dramaturgen Bojana Bauer med tittelen Sjelens mekanikk om Pedro Gómez-Egañas metoder og arbeider i anledning hans første separatutstilling i Norge; Might arrives. Utstillingssituasjonen DIG IT følges av en dialogtekst med samme tittel skrevet av kuratorene Linus Elmes og undertegnede. Kurator Erlend Hammer endte opp med å bruke tekstrommet som følger utstillingen som springbrett for hele sitt prosjekt Kuratert av Erlend Hammer med teksten Til forsvar for eye candy. På bakgrunn av tidligere interesse for HC Giljes arbeider ble kunstner og teoretiker Mitchell Whitelaw invitert til å skrive sin tekst Akkurat her, akkurat nå - HC Giljes spesifikke nettverk til utstillingen blink. Og i tillegg til å delta i seminaret Eeny, Meeny, Miny, Moe… skrev Glenn Adamson teksten Tidsmarkering til gruppeutstillingen That was then… This is now kuratert av Heidi Bjørgan. Som et utvidet rom rundt årets B-openseminar ble forfatter og skribent Mette Karlsvik invitert til å skrive en rapport fra seminardagen som vi trykker her, sammen med en tekst skrevet av kuratorduoen Firth-Eagland&Lundh spesielt til B-open 2009. Karlsviks B+o+b – Snakk + snakk + skrift er en blanding av dokumentar og fiksjon, mens Firth-Eagland&Lundhs Hva er alt dette snakket om snakking i kunsten? er en tekst i samtaleform der det snakkes om nettopp det å snakke om kunst. Lesningen av alle disse tekstene gir et godt bilde av hvordan vi forholder oss til kunst i dag; de tydeliggjør paradigmet som tilsier at kunsten er både tids- og stedsavhenging.

Forum
En annen måte våre utstillinger er satt i sammenheng på er gjennom presentasjoner. Forum er i dagligtale beskrivelsen av et sted der en sak hører hjemme, den forsamling, institusjon eller situasjon der en sak kan tas opp. Vi opplever at Hordaland kunstsenter er et sted der diskusjonen omkring kunst kan foregå. Ideen har vært å la temaer og interessefelt krysse over hverandre, oppløse seg i hverandre og til tider la sammenhengen mellom presentasjon og utstilling nesten bli borte. I tillegg har vi hatt presentasjoner fra våre gjester og som vanlig vært medarrangør av årets B-open-seminar. På den måten er vi, våre gjester og vårt publikum aktive deltagere i samtalen om kunst. Kunstneren Lisa Torell presenterte sine egne arbeider siste dag for utstillingen posisjoner av Aud Marit Skarrebo Holmen, og diskuterte hvordan hennes praksis defineres av språket hun bruker. Torells arbeider er ofte stedsspesifikke og tar for seg hvordan man gjennom tekst kan lese et samfunn, hvordan man bedømmer og tar posisjon gjennom språk og videre hvordan det gjør det mulig å lese et helt samfunn. Hun snakket spesielt om sitt arbeid Spara plats till mina otydliga syften, som er en stedsspesifikk installasjon oppført flere steder. Den består ev en tekst som beskriver hvordan mennesket til alle tider har forsøkt å kartlegge sine omgivelser, og dermed gi dem mening. Torells verk er et monument over de steder som ikke har noen uttalt mening, og oppfordrer publikum i sin tekst å bevare disse stedene. I tilknytning til utstillingen Might arrives inviterte vi til presentasjonen og samtalen On articulating works and places med kuratoren Abdellah Karroum og kunstneren Pedro Gómez-Egaña. Karroum presenterte ideer knyttet til hvordan vi hele tiden må finne opp et nytt språk for å beskrive og snakke om kunstverk, og utfordringen det er når verk presenteres andre steder enn de opprinnelig er laget. Videre diskuterte han utstillingen og verket Might arrives med Gómez-Egaña. Hvordan verket nærmest stoppet tiden, og var en konstant lovnad om at noe skulle skje. Gómez-Egañas performance for video Anytime Now, som Hordaland kunstsenter kuraterte til den første Brusselbiennalen for Karroums biennalebidrag Le Monde Autour De Vous i 2008 ble også vist og diskutert. På samme måte som verket Might arrives forholder kunstneren seg her også til et innenfor og et utenfor kunstrommet. Utstillingssituasjonen DIG IT ble også fulgt av en samtale under åpningshelgen. Linus Elmes og kunstner Ylva Ogland samtalte om Oglands bidrag: hennes far Bengt Lagerås' maleri uten tittel fra 1974, samme år som Ogland ble født. De diskuterer relasjonen mellom hennes og hennes fars arbeider sett i lys av hennes oppvekst. Lagerås’ maleri er det verket i situasjonen som hadde en markant ramme rundt seg, da det hang på et gult felt på veggen. Ogland fortalte at det alltid har hengt på en gul vegg i Lagerås’ hjem, som var som et museum. Han forholdt seg ikke-hierarkisk til sin egen samling av bilder og objekter, og betydningen av samlingen lå i selve sammenstillingen. Ogland fortalte også hvordan hun som liten hele tiden forsøkte å tolke bildet; ørnens vinge som dekker over månen, lyset fra månen som lyser opp scenen fra baksiden og de to krigernes kamp på kanten av stupet. Hun leste hele tiden de to krigerne som sin egen far, fanget i en umulig situasjon som aldri så ut til å kunne løses. I forbindelse med, men og så som en integrert del av, prosjektet Kuratert av Erlend Hammer, inviterte vi til lunsj og samtale med publikum. Etter en kort introduksjon ble det åpnet opp for spørsmål fra publikum. Formatet var valgt med tanke på at prosjektet trengte et forum der kuratoren skulle kunne svare på spørsmål som hadde dukket opp både offentlig og ikke-offentlig i løpet av prosjektets gang. Reaksjonene fra publikum var ulike, alt fra de som synes det var provoserende at en kurator hadde latt et utstillingsrom stå tomt til de som ikke kunne forstå hvordan et slik prosjekt hadde fått så mye oppmerksomhet. Forholdet mellom utstilling og publikum ble diskutert, så vel som utstillingsrommets status. Denne samlingen kom ikke fram til noen konklusjon, og det var heller aldri målet med samtalen. Samtalen mellom kurator og publikum var målet, og målet ble nådd. I tillegg til at kunstner og kurator Line Halvorsen var invitert til å snakke siste dag av utstillingen blink, holdt også HC Gilje selv en presentasjon der han kartla prosessen bak utstillingens to verk. Han snakket blant annet om sine tanker omkring bevegelse som bakgrunnsmateriale, og hvordan skygger kan ses på som en helt egen måte å vise tid på. I tillegg viste han hvordan rommet han jobber i nærmest smelter bort bare ved å peke på hvordan lys kan skape både mørke og perspektivillusjoner. Halvorsen ga en presentasjon omkring sitt arbeid med å kartlegge kunstneren som figur, samtidsaktør, kollega og myte. Dette arbeidet startet da hun laget intervjufilmen Kunstakademiet i Oslo 100 år sammen med Astrid Skumsrud Johansen tidligere i 2009, som hun også viste utdrag av. Tittelen til presentasjonen, Selvportrett med bandasjert øre, hentet Halvorsen fra van Goghs maleri med samme navn, fordi dette bildet kan fange mange av de stereotype holdningene til kunstneren som figur man kan finne i samfunnet: ”Hvis et øre helt reelt er kappet av, et bløende øre, et manglende øre, et blødende kjempesår, da må man faktisk bandasjere hele hodet. Og jeg tenkte at det var noe fint med bildet på kunstneren som har mistet en del av hørselen, som går rundt og hører mono og orienterer seg mer etter øynene” I forbindelse med utstillingen That was then… This is now kuratert av Heidi Bjørgan, komponerte Bjørgan også heldagsseminaret Eeny, meeny, miny, moe… I løpet av dagen ble flere aspekt ved samtidens kunsthåndverk diskutert av kunsthistoriker Glenn Adamson, leder av forskningsavdelingen ved Victoria & Albert Museum, London og forfatter av boka Thinking Through Craft; Synnøve Vik, kunsthistoriker, kritiker og formidlingskonsulent i Norske Kunsthåndverkere; Hans Stofer, metallkunstner og professor ved Royal College of Art og kunstneren Anders Ruhwald. Viks bidrag er bearbeidet til tekst, og kan leses i denne katalogen.

Gjester
I tillegg har våre gjestekunstnere i 2009, begge fra Sverige, presentert sine kunstnerskap. Gjennom å vise dokumentasjon fra flere av sine prosjekter viste Victoria Brännström hvordan hun involverer ulike grupper i sine verk for å diskuterer de nettverk som oppstår mellom mennesker i samfunnet. Blant annet ble vi fortalt hvilke sterke reaksjoner et verk som Antippa på Iaspis vekte, da det i tråd med den anarkafaministiske kafeen Antippas politiske filosofi var et kvinneseparatistisk arrangement. I Bergen gjorde Brännström undersøkelser for produksjonen av et verk med en gruppe kvinner, som Hordaland kunstsenter vil være medprodusent for i 2010. Felice Hapetzeder viste tre av sine seneste arbeider i en screening. I løpet av sitt opphold i Bergen fullførte han postproduksjonen på andre del i videoserien Limits of forgiveness, der han gjennom intervjuer beskriver hendelser som de som er intervjuet ikke selv har opplevd, men som de er påvirket av i oppveksten gjennom foreldre. Han undersøker stadig forholdet mellom nasjonalitet, etnisitet og seksualitet.

De fleste besøker våre utstillinger en kort tid, men med denne katalogen forsøker vi å strekke tiden utstillingene kan oppleves samtidig som vi vrenger kunstsenterets arkiv ut.

Anne Szefer Karlsen
Bergen, januar 2010

Retrospective Catalogue 2009 is the collection of commissioned texts accompanying Hordaland art Centre's exhibitions, as well as documentation of all the exhibitions with the witness report on the 2009 programme written by artist Are Hauffen.

Through seven exhibitions and two Master Weekends, there has been a subtle discussion of what an art object is at Hordaland Art Centre. Together with artists, curators, writers and of course the audience we have let different views play freely, and as summary we offer this retrospective catalogue both in print and online. We want our common production to be avaliable to as many people as possible, at the same time as this is a way of turning both the Art Centre and its archives inside out into the public where we participate actively. The catalogue is designed by Ole Kristian Øye at Klipp og Lim. www.kunstsenter.no

PLEASE SCROLL DOWN FOR NORWEGIAN

FOREWORD
To visit an art institution as audience is to visit a place with specific expectations in mind, expectations of experiencing something. As people come through the door, they may even have preconceived ideas of what that experience should be like. Throughout this last year we have tried to create debate about what has been exhibited at Hordaland Art Centre by not always fulfilling such expectations of how one should experience, thus carefully shifting the experience. Without publicly defining a theme or an agenda in advance, we have spent time discussing what an art object is, seen in relation to the specific framework of Hordaland Art Centre. We have tried to create a specific discussion without revealing the theme to be discussed beforehand, thus disregarding the hierarchical relationship of institution and audience where the institution is already in the know. In order to dissolve this hierarchy, we have let all the exhibitions be new productions, either artistic or curatorial. That way both institution and audience have started out with the same amount of information. A series of new meetings have been held and acquaintances made where the physical parameters of the art object have been explored, as well as the framework around it at the Art Centre. Works and exhibitions have ranged from almost non-existent to all-embracing. We have been motivated by our desire to participate in the present, and to do that we must endeavor to act concurrently with this age, without preconceived ideas. One way is to invite our guests to think new thoughts, patiently supporting them while they create new works to be made public for the first time at the Art Centre. There is something very special and extraordinary about such a method, and very few general rules. Our responsibility has been to prepare everyone’s meeting with this art and develop the surrounding framework. Without resorting to aestheticizing or interpretations, but insisting on new productions, we have commissioned accompanying texts, presentations and discussions for each exhibition in order to help translate what has happened in the exhibitions. That is how we have established the framework. All the exhibitions of 2009 have been anchored in the local art scene, but they have also reached out to include something bigger. Or rather; they have included themselves within a larger context. Without further ado Hordaland Art Centre takes on this role with those we work with. Still, it would not be correct to say that the programme displays a unified local identity. That has never been the intention, as it would have cramped both exhibition and the local art scene. This is why we have not wanted to define an essence in the exhibitions which would be translated to a specific contextual or visual landscape. But we can do so here, in this retrospective catalogue, and so it is the art object which has been the focus of our interest this year. More than one exhibition has stretched Hordaland Art Centre almost to the limits of its own comfort zone, but unless this happens sometime during a year, the institutional structure will set in its form, one which cannot carry on a discussion and maybe not even take part in innovations. In addition to those texts which have already been published in connection with each exhibition, Are Hauffen has been commissioned to follow the entire 2009 programme. The result is a witness report called As well as eye candy. Hauffen has been both a witness and a critical partner. By inviting an artist and writer to follow our activities we have constantly had to look at ourselves in relation to a critical audience.

Texts
The former director of Hordaland Art Centre, Mari Aarre, has written the text Reflective positions for the exhibition and project posisjoner (positions) by Aud Marit Skarrebo Holmen, about her work to keep language vague and open. We have had the pleasure to publish an extensive excerpt from a text by the dramaturge Bojana Bauer entitled The Mechanics of the Soul, about Pedro Gómez-Egaña’s methods and works on the occasion of his first solo exhibition in Norway; Might arrives. The exhibition situation DIG IT is accompanied by a dialogue text of the same title, written by the curators Linus Elmes and myself. The curator Erlend Hammer wound up using the textual space allocated each exhibition as a stepping stone for the project Kuratert av Erlend Hammer (Curated by Erlend Hammer) with his text In Defense of Eye Candy. Based on previous interest in HC Gilje’s works, the artist and theoretician Mitchell Whitelaw was invited to write his text Right Here, Right Now - HC Gilje’s Networks of Specificity for the exhibition blink. In addition to participating at the seminar Eeny, Meeny, Miny, Moe… Glenn Adamson wrote the text Marking Time for the group exhibition That was then… This is now, curated by Heidi Bjørgan. As an extension to this year’s B-open seminar, writer Mette Karlsvik was invited to write a report on the day’s events which we print here, along with a text commissioned from the curator duo Firth-Eagland&Lundh. Karlsvik’s B+o+b – talk + talk + text is a mix of documentary and fiction, while Firth-Eagland&Lundh’s What’s all this talk about talk in art? is a conversation text where the talk is about precisely that: talking about art. Reading all these texts a picture emerges of how we relate to art today, they clarify the paradigm which suggests that art is dependent on both time and place.

Forum
Another way of contextualising our exhibitions is through presentations. The word forum describes a place; the assembly, institution or situation where an issue is to be discussed. Our experience is that Hordaland Art Center is a place where art can be discussed. The idea has been to let themes and interests criss-cross, dissolve into each other and sometimes allow the connection between presentation and exhibition to almost vanish. In addition we have hosted artist talks by our resident artists, and of course co-hosted the B-open seminar. This way we, our guests and our audience have been active participants in the conversation about art. Artist Lisa Torell presented her work on the last day of the exhibition posisjoner (positions) by Aud Marit Skarrebo Holmen, and discussed how her works are defined by the language she uses. Torell’s works are often site specific, dealing with how we can read a society through its application of text, how we devaluate and position ourselves through language as well as how this facilitates a reading of a society. She specifically spoke of her site specific installation Reserved places for more diffuse purposes which has been transported to several sites. This work consists of a text describing how man throughout the ages has tried to map his surroundings, thus endowing it with meaning. Torell’s work is a monument to those places which have no expressed meaning, encouraging the audience to preserve these places. In connection with the exhibition Might arrives we invited the audience to the presentation and conversation entitled On articulating works and places, with curator Abdellah Karroum and the artist Pedro Gómez-Egaña. Karroum presented ideas relating to our constant need to reinvent language to describe art works, and described the challenge of presenting works in places other than their place of origin. He also discussed the exhibition and piece Might arrives with Gómez-Egaña; how the piece almost stopped time, being a constant promise of something about to happen. Gómez-Egaña’s performance for video, Anytime Now, which was part of Hordaland Art Centre’s contribution to Karroum’s project Le Monde Autour De Vous for the first Brussels biennial in 2008, was screened and discussed. Just like in Might arrives, the artist also relates to an inside and outside of the art space in this video. The exhibition situation DIG IT was also accompanied by a conversation during the opening weekend. Linus Elmes and artist Ylva Ogland talked about Ogland’s contribution: her father Bengt Lagerås’ untitled painting from 1974, the year she was born. They discussed the relationship between her and her father’s works in the light of her childhood. Lagerås’ paiting is the one work in the situation which had a distinct frame, hanging on a yellow area on the wall. Ogland informed us that the painting had always hung on a yellow wall in Lagerås’ home, which resembled a museum. His relation to his own collection of images and objects was non-hierarchical, and the meaning of the collection was to be found in its actual composition. Ogland also told how she constantly tried to interpret the painting when she was a child; the wing of the eagle covering the moon, the moonshine lighting up the scene from behind and the two warriors fighting on the edge of the cliff. She always read the two warriors as her own father, trapped in an impossible situation, with no resolution in sight. In relation to, but also as an integral part of the project Kuratert av Erlend Hammer (Curated by Erlend Hammer), we invited the audience for lunch and a conversation. After a brief introduction we opened for questions from the floor. The conversational format was chosen particularly to create a forum where the audience could ask questions which had arisen during the time of the project, both publicly and in private. The reactions were varied, ranging from those who found it provoking that a curator had left the exhibition space empty, to those who could not understand how a project like this could gain so much attention. The relationship between exhibition and audience was discussed, as well as the status of the exhibition space. This gathering did not reach any conclusion, which had in any case not been its intention. What was intended was the conversation between curator and audience, and that mission was accomplished. For the exhibition blink HC Gilje gave an artist talk where he mapped out the process behind the two works of the exhibition, and artist and curator Line Halvorsen was invited to give a talk on the closing day. HC Gilje talked about his thoughts on movement as background material, and how shadows can be considered a specific way of telling time. He also showed how the exhibition space he worked with almost disintegrated, just by pointing at how light creates both darkness and illusions of perspective. Halvorsen presented her work on mapping the artist as figure, contemporary participant, colleague and myth. This work started when she made the interview film Kunstakademiet i Oslo 100 år together with Astrid Skumsrud Johansen earlier in 2009, from which she also screened excerpts. The title of the presentation was Self-Portrait With Bandaged Ear, appropriated from the van Gogh painting of the same name, because this image could capture many of the stereotypical attitudes of society towards the artist: “If the ear is cut right off, a bleeding ear, a missing ear, a bleeding giant wound, of course you must bandage the whole head. And I was thinking that this is a nice image of an artist, someone who has lost parts of his hearing, walking about in mono, orienting himself mostly through his vision.” In conjunction with her exhibition That was then… This is now, curated by Heidi Bjørgan, she also conceived the one day seminar Eeny, meeny, miny, moe… During this day several aspects of contemporary craft were discussed by art historian Glenn Adamson, Head of Graduate Studies at the Victoria and Albert Museum, and author of Thinking Through Craft; Synnøve Vik, art historian, critic and exhibition coordinator at The Norwegian Association of Arts and Crafts; Hans Stofer, designer-maker working in the field of Applied Arts and professor at the Royal College of Art and artist Anders Ruhwald. Viks’s seminar contribution has been reworked as a text, and can be found in this catalogue.

Guests
Our two resident artists, both from Sweden, presented their practice. Victoria Brännström showed documentation of several of her works where she involves different groups and constellations of people to discuss networks appearing between people in society. We were told of the strong reactions her work Antippa på Iaspis (Antippa at Iaspis) caused, when she according to the anarcofeminist cafee Antippa’s political philosophy kept this as a female separatist event. In Bergen she conducted research towards the production of a work in 2010, co-produced by Hordaland Art Centre also involving a group of women. Felice Hapetzeder screened three of his latest video works. During his stay in Bergen he completed the post-production of the second part of the video series Limits of forgiveness, where he uses interviews to describe events which the interviewees have not themselves experienced, but which have affected them in their childhood through their parents. He continues to explore the relationship between nationality, ethnicity and sexuality.

Most of our audience visit our exhibitions for a fairly short time, but the purpose of this catalogue is to stretch time so that we can all experience the exhibitions over a longer period, at the same time as the Art Centre’s archive is turned inside-out.

Anne Szefer Karlsen
Bergen, January 2010

----------
----------
NORSK
----------
----------

FORORD
Å oppsøke en kunstinstitusjon som publikummer er å oppsøke et sted man har helt spesifikke forventinger til, forventinger om å oppleve noe. Kanskje har man også forestillinger om hvordan man skal oppleve når man kommer gjennom dørene. Gjennom det siste året har vi forsøkt å skape debatt omkring hva det er man finner på Hordaland kunstsenter gjennom ikke alltid helt oppfylle disse forventingene om hvordan man skal oppleve og på den måten forsiktig forskyve opplevelsen. Uten offentlig å definere et tema eller en agenda på forhånd har vi brukt vår tid på å diskutere hva et kunstobjekt fra i dag er, lest i forhold til de helt spesifikke rammene som er Hordaland kunstsenter. Å forsøke å skape diskusjoner omkring ett tema uten å avsløre hva temaet er på forhånd, har vært en øvelse i å se bort fra hierarkiet mellom institusjon og publikum, der institusjonen allerede har bestemt hvilken diskusjon kunsten skal føre til. Metoden vi har brukt for å bryte ned dette hierarkiet har vært å la alle utstillingene bestå av nyproduksjoner, enten kunstneriske eller kuratoriske. På den måten har både institusjon og publikum møtt utstillingene med like mye informasjon. Det har vært snakk om en rekke nye møter og bekjentskaper. Og gjennom disse er kunstobjektets fysiske parametre blitt undersøkt, i tillegg til hvilke rammer vi faktisk har på Klosteret. Verk og utstillinger har vært alt fra nesten ikkeeksisterende til altomfattende. Vår drivkraft har vært ønsket om å delta i samtiden, og for å gjøre det må vi bestrebe oss å agere synkront med denne tiden uten forutinntatte meninger. En måte man kan gjøre ette på er å invitere samarbeidspartnere til å tenke nytt, og tålmodig å støtte dem mens de lager nye arbeider som skal vises offentlig for første gang på kunstsenteret. Det er veldig lite generelt ved en sånn arbeidsmetode, men veldig mye spesielt og ekstraordinært. Vårt ansvar har vært å forberede alles møter med kunsten ved å utvikle rammene rundt prosjektene. Uten å ty til estetisering eller tolkning, men insistere på nyproduksjon, er det blitt bestilt tekster, diskusjoner og presentasjoner som følgesvenner til utstillingene for å hjelpe til med oversettelse av det som har skjedd i utstillingene. På den måten har vi også etablert denne rammen rundt utstillingene. Alle utstillingene i 2009 har det til felles at de er forankret i det lokale kunstmiljøet, men griper om seg og inkluderer noe større. Eller sagt på en annen måte; de inkluderer seg selv i en større hverdag. Uten å vente på invitasjon tar Hordaland kunstsenter denne plassen sammen med dem vi jobber med. Allikevel kan man ikke påstå at programmet viser en lokal ensrettet identitet. Det har heller ikke vært poenget å definere en slik lokal identitet, noe som ville skapt et trangt rom rundt både utstillingene og det lokale. Derfor har vi heller ikke på forhånd ønsket å definere en essens i utstillingene som så skulle oversettes til ett kontekstuelt eller visuelt landskap. Det kan vi tillate oss her, i denne retrospektive katalogen, og det er altså kunstobjektet som har vært vår interesse i år. Gjennom utstillingene har Hordaland kunstsenter flere ganger beveget seg i nærheten av ytterkanten av sin egen komfortsone, men dersom man gjennom et år ikke gjør det vil man forbli en institusjonell struktur som stivner. Som ikke er i stand til å delta aktivt med diskusjoner og kanskje til og med nyskaping. I tillegg til alle de allerede publiserte ekstene som har fulgt hver utstilling har Are Hauffen fått i oppdrag å følge hele 2009-programmet. Resultatet er en observasjonsrapport med tittelen I tillegg til eye candy. Hauffen har både fungert som et vitne, men også som en kritisk partner. Gjennom å invitere en kunstner og skribent til å følge vår aktivitet har vi hele tiden være tvunget til å se oss selv i sammenheng med et kritisk publikum.

Tekster
Tidligere leder av Hordaland kunstsenter, Mari Aarre, har skrevet teksten Refleksjonsposisjoner til utstillingen og prosjektet posisjoner av Aud Marit Skarrebo Holmen om hennes arbeid med å beholde språket vagt og åpent. Vi har fått publisere et utdrag av en lengre tekst av dramaturgen Bojana Bauer med tittelen Sjelens mekanikk om Pedro Gómez-Egañas metoder og arbeider i anledning hans første separatutstilling i Norge; Might arrives. Utstillingssituasjonen DIG IT følges av en dialogtekst med samme tittel skrevet av kuratorene Linus Elmes og undertegnede. Kurator Erlend Hammer endte opp med å bruke tekstrommet som følger utstillingen som springbrett for hele sitt prosjekt Kuratert av Erlend Hammer med teksten Til forsvar for eye candy. På bakgrunn av tidligere interesse for HC Giljes arbeider ble kunstner og teoretiker Mitchell Whitelaw invitert til å skrive sin tekst Akkurat her, akkurat nå - HC Giljes spesifikke nettverk til utstillingen blink. Og i tillegg til å delta i seminaret Eeny, Meeny, Miny, Moe… skrev Glenn Adamson teksten Tidsmarkering til gruppeutstillingen That was then… This is now kuratert av Heidi Bjørgan. Som et utvidet rom rundt årets B-openseminar ble forfatter og skribent Mette Karlsvik invitert til å skrive en rapport fra seminardagen som vi trykker her, sammen med en tekst skrevet av kuratorduoen Firth-Eagland&Lundh spesielt til B-open 2009. Karlsviks B+o+b – Snakk + snakk + skrift er en blanding av dokumentar og fiksjon, mens Firth-Eagland&Lundhs Hva er alt dette snakket om snakking i kunsten? er en tekst i samtaleform der det snakkes om nettopp det å snakke om kunst. Lesningen av alle disse tekstene gir et godt bilde av hvordan vi forholder oss til kunst i dag; de tydeliggjør paradigmet som tilsier at kunsten er både tids- og stedsavhenging.

Forum
En annen måte våre utstillinger er satt i sammenheng på er gjennom presentasjoner. Forum er i dagligtale beskrivelsen av et sted der en sak hører hjemme, den forsamling, institusjon eller situasjon der en sak kan tas opp. Vi opplever at Hordaland kunstsenter er et sted der diskusjonen omkring kunst kan foregå. Ideen har vært å la temaer og interessefelt krysse over hverandre, oppløse seg i hverandre og til tider la sammenhengen mellom presentasjon og utstilling nesten bli borte. I tillegg har vi hatt presentasjoner fra våre gjester og som vanlig vært medarrangør av årets B-open-seminar. På den måten er vi, våre gjester og vårt publikum aktive deltagere i samtalen om kunst. Kunstneren Lisa Torell presenterte sine egne arbeider siste dag for utstillingen posisjoner av Aud Marit Skarrebo Holmen, og diskuterte hvordan hennes praksis defineres av språket hun bruker. Torells arbeider er ofte stedsspesifikke og tar for seg hvordan man gjennom tekst kan lese et samfunn, hvordan man bedømmer og tar posisjon gjennom språk og videre hvordan det gjør det mulig å lese et helt samfunn. Hun snakket spesielt om sitt arbeid Spara plats till mina otydliga syften, som er en stedsspesifikk installasjon oppført flere steder. Den består ev en tekst som beskriver hvordan mennesket til alle tider har forsøkt å kartlegge sine omgivelser, og dermed gi dem mening. Torells verk er et monument over de steder som ikke har noen uttalt mening, og oppfordrer publikum i sin tekst å bevare disse stedene. I tilknytning til utstillingen Might arrives inviterte vi til presentasjonen og samtalen On articulating works and places med kuratoren Abdellah Karroum og kunstneren Pedro Gómez-Egaña. Karroum presenterte ideer knyttet til hvordan vi hele tiden må finne opp et nytt språk for å beskrive og snakke om kunstverk, og utfordringen det er når verk presenteres andre steder enn de opprinnelig er laget. Videre diskuterte han utstillingen og verket Might arrives med Gómez-Egaña. Hvordan verket nærmest stoppet tiden, og var en konstant lovnad om at noe skulle skje. Gómez-Egañas performance for video Anytime Now, som Hordaland kunstsenter kuraterte til den første Brusselbiennalen for Karroums biennalebidrag Le Monde Autour De Vous i 2008 ble også vist og diskutert. På samme måte som verket Might arrives forholder kunstneren seg her også til et innenfor og et utenfor kunstrommet. Utstillingssituasjonen DIG IT ble også fulgt av en samtale under åpningshelgen. Linus Elmes og kunstner Ylva Ogland samtalte om Oglands bidrag: hennes far Bengt Lagerås' maleri uten tittel fra 1974, samme år som Ogland ble født. De diskuterer relasjonen mellom hennes og hennes fars arbeider sett i lys av hennes oppvekst. Lagerås’ maleri er det verket i situasjonen som hadde en markant ramme rundt seg, da det hang på et gult felt på veggen. Ogland fortalte at det alltid har hengt på en gul vegg i Lagerås’ hjem, som var som et museum. Han forholdt seg ikke-hierarkisk til sin egen samling av bilder og objekter, og betydningen av samlingen lå i selve sammenstillingen. Ogland fortalte også hvordan hun som liten hele tiden forsøkte å tolke bildet; ørnens vinge som dekker over månen, lyset fra månen som lyser opp scenen fra baksiden og de to krigernes kamp på kanten av stupet. Hun leste hele tiden de to krigerne som sin egen far, fanget i en umulig situasjon som aldri så ut til å kunne løses. I forbindelse med, men og så som en integrert del av, prosjektet Kuratert av Erlend Hammer, inviterte vi til lunsj og samtale med publikum. Etter en kort introduksjon ble det åpnet opp for spørsmål fra publikum. Formatet var valgt med tanke på at prosjektet trengte et forum der kuratoren skulle kunne svare på spørsmål som hadde dukket opp både offentlig og ikke-offentlig i løpet av prosjektets gang. Reaksjonene fra publikum var ulike, alt fra de som synes det var provoserende at en kurator hadde latt et utstillingsrom stå tomt til de som ikke kunne forstå hvordan et slik prosjekt hadde fått så mye oppmerksomhet. Forholdet mellom utstilling og publikum ble diskutert, så vel som utstillingsrommets status. Denne samlingen kom ikke fram til noen konklusjon, og det var heller aldri målet med samtalen. Samtalen mellom kurator og publikum var målet, og målet ble nådd. I tillegg til at kunstner og kurator Line Halvorsen var invitert til å snakke siste dag av utstillingen blink, holdt også HC Gilje selv en presentasjon der han kartla prosessen bak utstillingens to verk. Han snakket blant annet om sine tanker omkring bevegelse som bakgrunnsmateriale, og hvordan skygger kan ses på som en helt egen måte å vise tid på. I tillegg viste han hvordan rommet han jobber i nærmest smelter bort bare ved å peke på hvordan lys kan skape både mørke og perspektivillusjoner. Halvorsen ga en presentasjon omkring sitt arbeid med å kartlegge kunstneren som figur, samtidsaktør, kollega og myte. Dette arbeidet startet da hun laget intervjufilmen Kunstakademiet i Oslo 100 år sammen med Astrid Skumsrud Johansen tidligere i 2009, som hun også viste utdrag av. Tittelen til presentasjonen, Selvportrett med bandasjert øre, hentet Halvorsen fra van Goghs maleri med samme navn, fordi dette bildet kan fange mange av de stereotype holdningene til kunstneren som figur man kan finne i samfunnet: ”Hvis et øre helt reelt er kappet av, et bløende øre, et manglende øre, et blødende kjempesår, da må man faktisk bandasjere hele hodet. Og jeg tenkte at det var noe fint med bildet på kunstneren som har mistet en del av hørselen, som går rundt og hører mono og orienterer seg mer etter øynene” I forbindelse med utstillingen That was then… This is now kuratert av Heidi Bjørgan, komponerte Bjørgan også heldagsseminaret Eeny, meeny, miny, moe… I løpet av dagen ble flere aspekt ved samtidens kunsthåndverk diskutert av kunsthistoriker Glenn Adamson, leder av forskningsavdelingen ved Victoria & Albert Museum, London og forfatter av boka Thinking Through Craft; Synnøve Vik, kunsthistoriker, kritiker og formidlingskonsulent i Norske Kunsthåndverkere; Hans Stofer, metallkunstner og professor ved Royal College of Art og kunstneren Anders Ruhwald. Viks bidrag er bearbeidet til tekst, og kan leses i denne katalogen.

Gjester
I tillegg har våre gjestekunstnere i 2009, begge fra Sverige, presentert sine kunstnerskap. Gjennom å vise dokumentasjon fra flere av sine prosjekter viste Victoria Brännström hvordan hun involverer ulike grupper i sine verk for å diskuterer de nettverk som oppstår mellom mennesker i samfunnet. Blant annet ble vi fortalt hvilke sterke reaksjoner et verk som Antippa på Iaspis vekte, da det i tråd med den anarkafaministiske kafeen Antippas politiske filosofi var et kvinneseparatistisk arrangement. I Bergen gjorde Brännström undersøkelser for produksjonen av et verk med en gruppe kvinner, som Hordaland kunstsenter vil være medprodusent for i 2010. Felice Hapetzeder viste tre av sine seneste arbeider i en screening. I løpet av sitt opphold i Bergen fullførte han postproduksjonen på andre del i videoserien Limits of forgiveness, der han gjennom intervjuer beskriver hendelser som de som er intervjuet ikke selv har opplevd, men som de er påvirket av i oppveksten gjennom foreldre. Han undersøker stadig forholdet mellom nasjonalitet, etnisitet og seksualitet.

De fleste besøker våre utstillinger en kort tid, men med denne katalogen forsøker vi å strekke tiden utstillingene kan oppleves samtidig som vi vrenger kunstsenterets arkiv ut.

Anne Szefer Karlsen
Bergen, januar 2010